Afanasij Afanasevich Fet (1820-1892) er en bemerkelsesverdig russisk poet fra 1800-tallet, kjent som "naturens og kjærlighetens sanger" og en dyp lyriker. M. Ju. Lotman har fremhevet de 'impressionistiske momentene' i Fets verk, og påpeker til og med at hans poesi har en nærhet til 'filmisk poesi og visuell montage'. I Fetts forfatterskap finnes det ingen periode for utvikling; hans lyriske persona er allerede helhetlig og fullført når den møter verden. Ifølge hans nære venn, Leo Tolstoj, er Fets dikt både 'sterke og lette' og noen av dem er skrevet så perfekt at 'man ikke kan legge til, fjerne eller endre et eneste ord'. Fets refleksjoner om det evige – kjærlighet, livets fylde, nærheten til naturen, samt skjønnheten og vanskeligheten ved å uttrykke dette – fortsetter å resonere selv to århundrer senere. Hans verk bærer med seg en idé om harmoni mellom sjel og verden, aksept av tilværelsen slik den er, med all sin foranderlighet og endelighet.
