Romanen 'Oblomov', skrevet av Ivan Goncharov og utgitt i 1859, har skapt stor debatt blant kritikere siden sin publisering. Goncharov presenterer en bemerkelsesverdig og paradoksal skikkelse i russisk litteratur som virkeliggjør begrepet 'oblomovschina', et livssyn preget av apati og latskap. Hovedpersonen Oblomov har blitt tolket som et symbol på stagnasjon i det russiske samfunnet, og N. A. Dobrolyubov beskriver hans inaktivitet som den eneste drivkraften i hans liv. Andre kritikere har imidlertid fremhevet hans verdighet, som A. V. Druzhinin, som anser Oblomov som en ren og uavhengig karakter, fri fra tidens moralske tvang. Romanen omfavner ulike sjangre; noen betrakter den som en satire, mens andre finner i den en dyp lyrisk essens og psykologisk dybde. 'Oblomov' er en original og unik fremstilling, som fortsatt engasjerer lesere i dag uten å miste sin relevans.
