Romanen 'Oblomov' er et imponerende verk av I. A. Goncharov som utforsker en uvanlig og paradoksal type russisk menneske. Hovedpersonen, Oblomov, har blitt et symbol på en samfunnstype som vekker sterke og varierte reaksjoner blant kritikere. N. A. Dobroljubov tolket Oblomov som et symbol på stillstand i Russland og et tegn på sin tid, mens A. V. Druzhinin beskrev karakteren som en selvstendig og ren natur, uavhengig av den moralske og akademiske dogmatikken som preger de fleste mennesker. Denne romanen er blitt ansett både som en satirisk framstilling og som et verk med sterke lyriske og psykologiske elementer. Den originale og unike karakteren av boka har fortsatt å skape debatt og reflektere over dens betydning i litteraturen.
