Romanen 'Salambo' ble utgitt i 1862, allerede på dette tidspunktet hadde forfatteren Gustave Flaubert oppnådd betydelig berømmelse gjennom sin forrige utgivelse, 'Madame Bovary'. Flaubert dedikerte mye tid og energi til arbeidet med 'Salambo', som innebar reiser til Østen og Nord-Afrika; han tilbrakte tre måneder i Tunis for å studere historiske kilder. 'Salambo' ble hyllet av leserne, som på den tiden var overmettet av den realistiske litterære stilen som dominerte. Boken introduserte klær i den 'puniske' stilen, og bare ett år etter utgivelsen kom det andre franske opplaget på markedet. I 1862 ble den første russiske oversettelsen av 'Salambo' publisert. I 1877 ga Flaubert ut en syklus bestående av tre noveller, hvor hver av dem korresponderte med tidligere utgitte verk: 'Legenden om den barmhjertige St. Julian' - med 'Fristelsen til St. Antonius', 'Prostaja dusha' - med romanen 'Madame Bovary', og 'Irodiade' - med romanen 'Salambo', som gir syklusen en enhetlig opplevelse.