»Tikhij Don« av Mikhail Sholokhov er en roman-epopee som står som et av de mest betydningsfulle verkene i russisk litteratur. Kjent for sin dybde og omfang, har denne boken gitt forfatteren Nobelprisen i litteratur og stor global anerkjennelse. De første tre volumene ble utgitt mellom 1928 og 1932, da Sholokhov var under 30 år, mens det fjerde volumet kom ut i 1940. Handlingen er satt i en turbulent tid i russisk historie, innrammet av Første verdenskrig og den russiske borgerkrigen, som ikke bare endret livet for det don-kazakkene, men også formet hele nasjonen. I «Tikhij Don» utforsker Sholokhov krigens brutale realiteter og dens destruktive innvirkning på menneskets natur. Finske forfatter Martti Larni bemerket at for Sholokhov er hovedpersonen «selve sannheten». Forfatteren fremstiller livet som en realistisk dramatikk der menneskelighet står sentralt. Denne romanen er ikke bare en historie om krig, men også en dyp refleksjon over det menneskelige vilkår.
