Boken 'V okopakh Stalingrada' er en dyp utforskning av den bemerkelsesverdige skjebnen til Viktor Platonovich Nekrasov (1911-1987), en forfatter, arkitekt, militær siper og emigrant. Utgitt allerede i 1946, kort tid etter krigens slutt, fikk novellen raskt anerkjennelse som et av de tidlige verkene innen 'løytnantsprosaen' - en sjanger som skildrer menneskets kamp under umenneskelige forhold uten pomp og falsk patos. I verket belyser Nekrasov de utfordringene som soldater møter, samt de psykologiske effektene av krig. Parallelt med dette, i boken 'V rodnom gorode' fra 1954, dykker han ned i problematikken rundt det å vende tilbake fra krigen og forsøket på å gjenvinne seg selv. Den senere novellen 'Malenkaja pechalnaja povest' fra 1985, skrevet i eksil, tar for seg temaer som tap av illusjoner, ustabile vennskap og livsprinsipper, samt fristelsen av berømmelse. Nekrasovs mesterlige prosa gir et psykologisk precist bilde av sine karakterer, og hans virtuøse skriving kommer til syne i hver eneste historie, noe som gjør hans arbeid evig relevant og gripende.
