I "Confessions of an English Opium-Eater" tar Thomas De Quincey leseren med inn i sin personlige opplevelse med opium og dens virkning på hans sinn og sjel. Denne banebrytende teksten gir en dyptgående innsikt i avhengighetens natur og de eksistensielle spørsmålene som følger med Norges presserende samfunnsproblemer, samtidig som den fremhever det romantiske idealet som kjennetegnet en periode preget av både kunstnerisk og intellektuell søken. De Quinceys ærlige og poetiske skrivestil trekker leseren inn i en fascinerende verden av drømmer og mareritt, der han konfronterer både sine indre demoner og samfunnets syn på rus og avhengighet. Denne boken er både en selvbiografi og et litterært mesterverk, og den gir et unikt perspektiv på den menneskelige tilstand.
