I boken 'Oblivion: Stories' tar David Foster Wallace oss med inn i en verden der den mest nakne og menneskelige erfaring møter en uendelig kompleksitet av selvbevissthet. Dette er fortellinger som ingen annen kan skape; hver enkelt historie er et unikt verk som gir et glimt av menneskelig erfaring i dens mest rå og autentiske form. Wallace skildrer på genialt vis en fars desperate ensomhet gjennom hans sønns dagdrømming under en lærers brutale sammenbrudd i 'The Soul Is Not a Smithy'. I 'The Suffering Channel' griper han de dypeste og mest humoristiske aspektene ved kreativitet, ved å utforske kontorpolitikken knyttet til en magasinprofil av en kunstner som lager miniatyrskulpturer på en anatomisk usannsynlig måte. Videre, i tittelhistorien 'Oblivion', fanger han smerten av kjærlighetens sammenbrudd gjennom de bemerket høflige unnskyldningene fra en mann som tror at hans kone hallusinerer lyden av hans snorking. Hver av disse fortellingene utgjør en fullverdig verden, grundig forestilt, både absurd surrealistisk og smertefullt nær. 'Imponerende... Wallace er en'.
