I skyggene av den store hallen nærmet Lady Alice seg den fryktinngytende krigeren som hadde feiet inn i Lingwood Manor som et uvær. Mørk og truende, med hår så svart som midnatt og øyne av smeltet rav, virket Hugh den Ubeskrivelige som et passende navn. Men for Alice, som var dyktig i å avvise friere og håndtere sine uutholdelige slektninger, var Sir Hugh ikke noen å frykte, men snarere svaret på hennes drømmer. Hun visste at han var på jakt etter den mystiske grønne krystallen, og at han ville bli svært misfornøyd over å finne ut at den ikke lenger var i hennes eie. Likevel var Alice overbevist om at hvis hun tilnærmet seg ham med logikk, ville Sir Hugh, som enhver annen mann, kunne overtales til en avtale som ville gagne dem begge. Hennes forslag var enkelt: mot en medgift stor nok til å befri Alice og hennes bror fra deres listige onkel, ville hun vie sine detektivferdigheter til Sir Hughs ridderlige evner, og sammen ville de gjenfinne hans dyrebare stein. I over en uke hadde Hugh lett etter krystallen.
