I 'Barnerov' av Willy Ustad blir vi brakt inn i et dramatisk og hjerterått øyeblikk. Vidar Bengtssønns menn kutter plutselig inn i Verran og etterlater en ødelagt mor, Rite, livløs i snøen etter å ha røvet bort sønnen hennes. Kolrun, som står maktesløs og fortvilet på stedet, kjenner innvirkningen av de fatale handlingene. Juta forstår alvoret i situasjonen; hun vet at Kolrun sitter fast i en spiral av selvbebreidelser og sorg. Juta, med sin kalde og nødvendige realisme, innser at trusselen er større enn de umiddelbare omstendighetene – det er flere menn involvert, minst én er bevæpnet med en armbrøst, og det kan befinne seg flere av dem i nærheten med hester og utstyr for å forflytte seg over fjellene. Kolrun, til tross for Jutas advarsler, viser en motstandskraft gjennom sitt trassige uttrykk, og fremfører det hun tidligere hadde sagt: 'Jeg skulle ha …' 'Barnerov' utforsker temaer som tap, skyld og kampen for å handle i en situasjon preget av overveldende motgang.
