Da NASA-astronauten Nicole Stott første gang så jorden fra verdensrommet, ble hun overveldet av skjønnheten. Vår felles hjemplanet var en strålende blå marmor, beskyttet av en tynn atmosfære som gir liv til milliarder av mennesker, inkludert dem hun elsker. Denne opplevelsen fikk henne til å innse at vi alle er knyttet sammen på denne sårbare planeten. Etter sin retur til jorden følte hun det som sin plikt å dele denne visjonen for å bidra til å beskytte vårt miljø. Stott er klar over omfanget av de formidable utfordringene vi står overfor, men hun har tro på at vi kan legge til side våre ulikheter for å samarbeide om å løse de mest presserende planetære problemene menneskeheten noen gang har møtt. Hun har erfaring fra dette, etter å ha vært vitne til samarbeid på den internasjonale romstasjonen. Gjennom boken sin deler Stott verdifulle erfaringer og læresetninger om problemløsning under press, overlevelse og håndtering av kriser i rommet. På romstasjonen er astronauter avhengige av hverandre; de kan ikke vente på at noen andre kommer for å redde dem. Når det gjelder utfordringene vi møter her på jorden, lærte Stott oss at alle bør leve som besetningsmedlemmer i stedet for passasjerer.
