John C. Calhouns ånd hjemsøker fortsatt Amerika i dag. Han ble først valgt til Kongressen i 1810, og han hadde en sentral rolle som forsvarsminister under krigen i 1812. Senere tjente han som visepresident under to svært ulike presidenter, John Quincy Adams og Andrew Jackson. Det var i sin tid som visepresident under Jackson at Calhoun utviklet sin berømte doktrine om 'statlig interposisjon', som la grunnlaget for Sørstatene til å løsne båndene med unionen – en handling som utvilsomt satte nasjonen på kurs mot borgerkrig. Andre beskrivelser av Calhoun har fremstilt ham som en tradisjonellist som så tilbake. Han var utvilsomt en tydelig talsperson for slaveri, som han forsvarte som et 'positivt gode'. Samtidig var han en usedvanlig kompleks tenker som engasjerte seg grundig i den moderne verden. Han fremmet mange ideer som fortsatt har stor resonans i dagens samfunn: en irritasjon over politikernes overfladiske opptredener, bekymring for forbindelsen mellom rikdom og makt i regjeringen, samt skepsis til USAs fremtid.
