Det eksisterer en utbredt oppfatning om at cyberspace ikke kan reguleres – at det, i sin grunnleggende natur, er immun mot kontroll fra myndigheter eller andre instanser. I boken 'Code', først publisert i 2000, stilles denne oppfatningen spørsmålstegn ved. For cyberspace er ikke av naturen uregulerbar; den har rett og slett ingen iboende natur. Det som former cyberspace, er koden – programvaren og maskinvaren som gir det sin identitet. Denne koden har potensialet til å skape et rom for frihet, på lik linje med nettets opprinnelige arkitektur, eller et sted preget av undertrykkende kontroll. Den kommersielle påvirkningen gjør at cyberspace gradvis blir et sted som kan reguleres i stor grad, der atferden kontrollert langt mer enn i den fysiske verden. Men dette er ikke en uunngåelig utvikling. Vi kan, og må, ta bevisste valg om hvilken type cyberspace vi ønsker, og hvilke friheter vi vil garantere. Disse valgene handler om arkitekturen - hvilken kode som skal styre cyberspace, og hvem som skal kontrollere den. I denne konteksten er kode den mest betydningsfulle formen for lov, og det er opp til jurister, beslutningstakere, og spesielt samfunnet å forme fremtiden for cyberspace.
