I "Psychoanalytic Theory, Therapy, and the Self" dykker Dr. R. D. Laing dypt inn i begrepet "selv" og dets interpersonlige og objektrelasjoner. Gjennom studiet av sentrale psykoanalytiske tenkere som Freud, Sullivan, Erikson og Horney, gir han en grundig analyse av opprinnelsen og utviklingen av psykoanalytisk teori, samt dens aktuelle relevans i moderne terapeutiske metoder. Dr. Laing baserer mye av sin innsikt på sin omfattende erfaring med schizoid pasienter, som ofte er isolerte, tilbaketrukne og har vansker med å etablere ekte mellommenneskelige relasjoner. Han betrakter "selvet" som det mest grunnleggende psykologiske konseptet, og psykoanalysen som studiet av hvordan dette selv utvikler seg. Ifølge Dr. Laing gir moderne psykoanalytisk terapi en form for personlig relasjon der det fremmedgjorte og hemmede selvet får muligheter til sunn vekst og utvikling, og dermed kan knytte seg til andre mennesker og objekter. Forfatteren mener at analytikeren, gjennom presis innsikt, anerkjennelse og mental bevissthet om framveksten av pasientens indre isolasjon, kan være en katalysator for denne prosessen.
