I 1119 samlet folkene i Midtøsten seg til et storslått oppgjør preget av hester, sverd, sand og blod, som skulle avgjøre skjebnen til byen Aleppo og de østlige korsfarerstatene. Slaget ble utkjempet mellom stammeledede tyrkiske krigere på steppehester, arabiske fotsoldater, armenske bueskyttere og europeiske riddere. Slagsmarken ble en arena der Eurasias folk slapp løs sin fulle gladiatoriske styrke. Den frankiske hæren, som bar med seg et stykke av den sanne korset, rykket frem med forventning om seier som ville sikre deres dominans over hele regionen. Men det legendariske kavalerianfallet sviktet dem, og den velorganiserte slagmarken forvandlet seg til en blodig nærkamp. Omringet av fiendtlige styrker led korsfarerne et kolossalt nederlag. Med fremrykkingen i Nord-Syria stanset, begynte momentumet i korsfarernes erobring å fordampe, og det ville aldri bli gjenopprettet.
