Vitenskap er viktigere enn noen gang når det gjelder å avgjøre de politiske spørsmålene som landet står overfor. Til tross for dette har vitenskap og forskere en mindre innflytelse på den føderale regjeringen enn noe annet tidspunkt siden Richard Nixon avsatte sine vitenskapelige rådgivere. I dag blir vitenskapelige funn presentert i en politisert kontekst, ofte dreiet eller forvrengt for å passe inn i talerens agenda, eller, når de er for ubeleilige, ignorert helt. Innenfor en rekke temaer – som stamcelleforskning, klimaendringer, evolusjon, seksualundervisning og produktsikkerhet – står posisjonene til Bush-administrasjonen i kontrast til et overveldende vitenskapelig konsensus. Føderale vitenskapsbyråer, som tidligere var kjent for sin uavhengighet uavhengig av om de ble ledet av republikanske eller demokratiske presidenter, er nå i økende grad bemannet av politiske utnevnelser som kjenner bransjelobbyister og evangeliske aktivister betydelig bedre enn de kjenner selve vitenskapen. Dette fenomenet er ikke unikt for Bush-administrasjonen, men det er i stor grad et trekk ved den republikanske politikken.