Boken 'Decolonising the Academy' tar for seg de vedvarende kravene fra studenter og akademikere om at universiteter i Afrika og andre steder bør fremme en inkluderende ånd. Dette er et viktig påminnelse om at universiteter har muligheten til å bli langt mer gjestfrie. Kunnskapsproduksjonsprosesser som fremmer illusjoner om overlegenhet og nullsummespill der det alltid er vinnere og tapere, framstår som elitære og lite inkluderende. Akademiske disipliner tenderer ofte mot introspeksjon og understreker ekskluderende fundamentalisme fra hjertesoner, i stedet for å fremheve inkluderende tilnærminger fra grenseområder. Samtaler på tvers av fagfelt og engasjement på tvers av grenser blir ikke alltid sett på med blide øyne, og i mange tilfeller er det rett og slett forbudt. Mangel på gjestfrihet og samarbeidsvilje i universitetsmiljøer, både innen de enkelte fagene og mellom forskere, fører til skjevheter i kunnskapsprosessene. Produksjon og konsum av kunnskap er nært knyttet til sosiale og politiske forhold, preget av menneskelige relasjoner, makthierarkier og individuelle valg. Med den vedvarende innflytelsen fra kolonial utdanning i Afrika er det på tide å revurdere og revidere måten vi nærmer oss akademisk kunnskap.
