"Forsøg over svampenarren" fra 2013 er det femte og foreløpig siste verk i serien av litterære "forsøk" skrevet av Peter Handke, som han begynte med i 1989. Disse forsøkene representerer en milepæl i forfatterskapet hans, og historien om svampenarren utgjør det nyeste uttrykket for hans dype, narrative essays, hvor Handke dykker ned i gåtene rundt skrivingen og lesningen. I "Forsøg over svampenarren" tar Handke oss med på en reise gjennom språket, hvor han undersøker fortellingens muligheter gjennom en merkverdig, språklig erindringsreise. Her forsøker han å forene den skrivende og den beskrevne, både i tid og rom, med eventyret som et mystisk femte element. Boken presenterer en tragikomisk fortelling om forfatterens savnede venn – en såkalt svampeidiot som, som navnet tilsier, er besatt av de små vekstene som finnes i skogen. Med sin humoristiske, men barokke og svingende syntaks, gir fortelleren oss en innsiktsfull beretning om vennens voksende besettelse av sitt objekt, der søket i seg selv synes å bli målet. Dette er ikke bare et eventyr; det er også en allegori og en veiledning i kunsten å se.
