På 700-tallet startet Det bysantinske riket en kampanje for å fjerne eller undertrykke hellige bilder av Kristus, jomfru Maria og andre hellige skikkelser, enten de var malt, i mosaikk, muraler eller i andre medier. I noen tilfeller strakte kampanjen seg til å knuse eller ødelegge bilder, en praksis kjent som ikonoklasme. I årene som fulgte involverte keiserenes iverige bevegelse andre handlinger som tett antydet om de reformatoriske bevegelsene som ville feie over Vest-Europa i det sekstende århundre. På lignende vis som denne senere reformasjonen, representerte ikonoklasmen en reell revolusjon i religiøs forståelse, noe som fikk store konsekvenser for teologi, kultur og de visuelle oppfatningene av det hellige. Dette var et avgjørende øyeblikk for definisjonen av kristendommen og dens forhold til den materielle skapelsen. Det var også en tid preget av avgjørende møter med de andre abrahamittiske religionene, jødedommen og islam. I «A Storm of Images» tilbyr Philip Jenkins en fengslende gjentelling av sagaen om hvordan den ikonoklastiske bevegelsen utviklet seg.
