I 'Alms: Charity, Reward, and Atonement in Early Christianity' utforsker David Downs hvordan tidlig kristendom oppfattet en alternativ vei til frelse: den barmhjertige omsorgen for de fattige. Til tross for den dominerende tradisjonen som fokuserer på Jesu død på korset som den eneste kilden til syndsforlatelse, retter Downs oppmerksomheten mot et annet aspekt av tilgivelse. Han begynner med å analysere de økonomiske forholdene knyttet til almissegiving i den gresk-romerske verden, hvor den utbredte fattigdommen fremmet relasjoner basert på gjensidighet og solidaritet. Forfatteren gir grundige undersøkelser av almissegivingens betydning og de belønningene knyttet til dette fenomenet i Det gamle testamente, jødedommen i Det andre tempelet, og Det nye testamente. Videre tar Downs for seg tidlige kristne tekster og forfattere som utviklet en teologi om forsonende almissegiving, inkludert 2. Clement, Didache, Barnabas’ brev, Polykarp, Klemens av Alexandria, Origenes og Cyprian. Gjennom denne historiske og teologiske rekonstruksjonen gir Downs en innsiktsfull oversikt over hvordan almissegiving ble forstått som en praksis av både generøsitet og åndelig konsekvens.
