I århundrer etter Kristi fødsel opplevde kristne sosialt utstøtelse og mistillit fra naboer og myndigheter. Denne motstanden kunne til tider utløse voldelige angrep. Å følge Kristus innebar en risikabel tilknytning; å være kristen i det romerske imperiet medførte en implisitt risiko for å bli ansett som en forræder mot kulturelle og imperiale verdier. Den langvarige erfaringen med mistillit, undertrykkelse og åpenlys forfølgelse bidro til å forme kristendommens etos og resulterte i en rikholdig litteratur som hedrer de som ga sine liv i vitnesbyrd for evangeliet. I "Christian Persecution in Antiquity" undersøker Wolfram Kinzig motivasjonene og de juridiske mekanismene bak de ulike voldelige utbruddene mot kristne. Han følger en kronologisk tilnærming som skildrer det romerske imperiets undertrykkelse av denne nye religionen frem til Konstantin. I tillegg gir han en kort vurdering av forfølgelsene av kristne utenfor det romerske imperiets grenser. Kinzig analyserer beretningene om martyrer fra de tidlige kristne samfunnene, noe som gir en dypere forståelse av de utfordringene troende møtte i en tid preget av motstand.
