Døden er ikke slutten – hverken for mennesker eller for noen skapninger. Mens kristendommen har vært opptatt av menneskehetens fremtid, har den neglisjert skjebnen til ikke-menneskelige dyr, livløse objekter og engler. I 'Decreation' undersøker Paul J. Griffiths hvordan den ortodokse kristne teologien kan utvikles for å inkludere de siste ting for alle skapninger. Griffiths benytter tradisjonell og historisk kristen teologi om de siste tingene for å skape både en grammatikk og et leksikon for en ny eskatologi. Han forestiller seg himmelen som en uendelig, repetitivt statisk, felles og legemlig tilbedelse av den treenige Gud, der engler, ikke-menneskelige dyr og livløse objekter hver finner sin plass. Helvetet blir en endelig og irreversible adskillelse fra Gud – en utslettelse – syndens sanne mål og den siste seieren for synderen. Denne grammatikken, hevder Griffiths, gir kristne nye måter å tenke på frelsen av alle ting, forestille seg forhold til ikke-menneskelige skapninger, og å leve i en verden som er herjet av nedbryting.
