Rowan Williams utforsker de intrikate sammenhengene mellom tale, fiksjon, metafor og ikonografi i verkene til en av litteraturens mest komplekse, og ofte misforståtte, forfattere. Hans analyse retter seg spesielt mot de fire hovedromanene fra Dostojevskijs modningstid: 'Forbrytelse og straff', 'Idioten', 'Demoner' og 'Brødrene Karamazov'. Williams argumenterer for at forståelsen av Dostojevskijs stil og mål som en fiktiv forfatter er uadskillelig fra innsikten i hans religiøse forpliktelser. Enhver leser som treder inn i den rike og innsiktsfulle verdenen av Williams' Dostojevskij, vil komme ut av det som en mer ettertenksom og verdsettende leser.
