I sin bok "Being with the Dead" utforsker Hans Ruin hvordan menneskehetens forhold til de døde har en dyp påvirkning på vårt liv og vår forståelse av verden. Ruin trekker et parallell til Sokrates' utsagn om at filosofi er kunsten å dø, og utvider dette perspektivet til å inkludere kunsten å leve i fellesskap med dem som har vært her før oss. Begravelse, sammen med de ritualene som omgir den, er en av de eldste dokumenterte kulturelle praksisene, som viser hvordan alle kulturer har utviklet sine egne metoder for å ta vare på og kommunisere med de døde. Bokens hovedpremiss er at våre liv med de døde kan utforskes som en tverrkulturell eksistensiell a priori, som danner grunnlaget for vår historiske bevissthet. Ruin diskuterer hvordan omsorg for de døde ikke bare innebærer symbolisk håndtering av de dødes levninger, men også illustrerer en necropolitics – det sosiale båndet som forbinder de døde med de levende, og som holder samfunnene samlet i et delt rom der de døde blir ivaretatt blant oss som fortsatt lever. Fra mortuaire ritualer til litterære representasjoner, og fra problematikken rundt forfedre til teknologier for overlevelse og intergenerasjonskommunikasjon, byr Hans Ruin på en grundig epistemologisk tilnærming til disse temaene.
