For omtrent to årtusener siden samlet vismannen Patanjali sammen og systematiserte undervisningen om yoga fra tidligere tradisjoner i en intrikat sammenheng av aforismer. Innen hinduismen betraktes "The Yoga Sutras of Patanjali" som den grunnleggende teksten innen yoga-filosofi. Verket falt i glemsel fra det 12. til det 19. århundre, men oppnådde en ny anerkjennelse på slutten av 1800-tallet takket være innsatsen fra den teosofiske bevegelsen og figurer som Swami Vivekananda. Denne utgaven, oversatt av sanskritskoler og teosof Charles Johnston, inneholder sutrene samt kommentarer, og fungerer som en enkel introduksjon til yoga-filosofi på engelsk.
