Beowulf, et av de mest betydningsfulle verkene fra det anglosaksiske litterære stoffet, ble skrevet mot slutten av det første årtusen og regnes som et av de store nordiske episke dikt. I sin nyoversettelse gir Seamus Heaney oss en tolkning som både er tro mot originalens linjer og samtidig uttrykker noe grunnleggende i hans egen kreative gave, både i språk og musikalitet. Diktet handler om møtet med monstrene, kampen for å overvinne dem, og de påfølgende utfordringene ved å leve videre, både fysisk og psykisk utsatt, etter denne utmattende kampen. Det er lett å dra paralleller mellom denne fortellingen og historien fra det tyvende århundre. Heaneys Beowulf kan ikke unngå å bli lest med hans nordirske bakgrunn i tankene. Likevel transcenderer teksten slike betraktninger, da den gir oss tidløse og frigjørende psykologiske og åndelige sannheter.
