Siden slutten av andre verdenskrig i 1945 har Europa vært preget av både uro og konflikter, men også av betydelige perioder med fred og integrasjon. I denne omfattende og innsiktsfulle boken utforsker forfatteren, en anerkjent sosialhistoriker i Europa, en rekke emner som strekker seg fra de ødeleggende konsekvensene av krigen, til gjenoppbyggingen på 1950- og 60-tallet. Boken tar for seg de nye utfordringene som oppsto på 1970-tallet og 80-tallet som følge av neoconservative reformer, som førte til fundamentale sosiale og økonomiske endringer. Disse endringene ble ytterligere forsterket av oljekriser og høy arbeidsledighet. Videre undersøker boken omveltningene som kom etter 1989, da den eksisterende verdensorden gjennomgikk dype skjelvninger. Forfatteren gir en grundig analyse av temaer som familiestruktur, arbeidsliv, forbruk, verdier, migrasjon, ulikhet, eliter, sivilsamfunn, sosiale bevegelser, medier, velferdsstaten, utdanning og bypolitikk. I tillegg til å fokusere på de fundamentale endringene i europeiske samfunn i etterkrigstiden, tar boken også for seg hva som skiller europeere og hva som forener dem.
