Boken "Audiences of Nazism" tar et unikt perspektiv på medienes rolle i Nazi-Tyskland ved å fokusere på publikum og deres mottakelse av informasjon, i stedet for den tradisjonelle top-down tilnærmingen som ofte preger studier av regimets kontroll over media og propaganda. Gjennom denne tilnærmingen belyser forfatterne den komplekse naturen til mediene i denne perioden, deres bruksområder og publikums muligheter for å tolke innholdet. Bidragsyterne undersøker hvordan folk enten tilegnet seg eller ignorerte spesifikke budskap fra nazistisk propaganda, og hvordan enkelte til og med deltok i produksjonen av denne propagandaen. Studien baserer seg på nye historiske kilder som private dagbøker, korrespondanse, fotografier, filmer og konsertprogrammer. Disse kildene viser blant annet hvordan publikum tolket og reagerte på regulert nyhetsformidling, nazistpartiets folkemøter, samt regimets avvisning av moderne kunstverk som 'degenerert'. Boken gir dermed en dypere forståelse av samspillet mellom regjeringen og dens borgere i en av de mest turbulente periodene i historien.
