Kjent for sin tradisjon med konfuciansk filial pietet, har østasiatiske samfunn noen av de eldste og raskest aldrende befolkningene på jorden. I dag står disse samfunnene overfor en rekke sosiale utfordringer som setter spørsmålstegn ved den tradisjonelle forventningen om at voksne barn skal ta seg av aldrende foreldre hjemme. Denne boken utforsker kompleksiteten rundt aldring og omsorg i dagens Øst-Asia ved hjelp av en blanding av kvalitative og kvantitative metoder. Kapitlene stiller spørsmål ved romantiske forestillinger om et seniors paradis og analyserer de nye kulturelle betydningene og sosiale responsene knyttet til befolkningsaldring. Temaene som tas opp inkluderer konflikten mellom tradisjonelle idealer og moderne realiteter, statens rolle, mønstre for både familiær og ikke-familær omsorg, sosial stratifikasjon samt sammenhenger mellom omsorg og død. Gjennom etnografiske, demografiske, politiske, arkiv- og medieanalyser, avdekker forfatterne både felles mønstre og divergerende trender i land som Kina, Hong Kong, Taiwan, Singapore, Japan og Korea.
