I løpet av de siste to tiårene har antropologiske studier avdekket de mange problemene knyttet til 'utvikling' som et diskursivt regime. Slike initiativ er ofte brukt på en paradoksal måte for å konsolidere ulikhet og opprettholde fattigdom. Dette verket fremstår som en viktig inngripen i antropologiske debatter om utvikling, idet det går utover den kritiske tilnærmingen for å fokusere på utvikling som en måte å engasjere seg på. Likt antropologi har utvikling som mål å forstå, representere og arbeide innenfor en kompleks verden. Boken klarlegger både likhetene og forskjellene mellom disse epistemologiske bestrebelsene og viser hvordan etnografisk studier av utvikling utfordrer antropologi til å revurdere sine egne antagelser og metoder. Spesielt legger bidragsyterne vekt på det viktige, men ofte oversette forholdet mellom handling og forståelse, på en måte som adresserer debatter om antropologenes og akademikernes rolle i en bredere kontekst. De presenterte case-studiene strekker seg over et variert spekter.
