Planlegging i moderne demokratiske stater blir ofte sett på som en rekke aktiviteter, fra boligbygging til bydesign, regional utvikling til økonomisk planlegging. Denne boken tar imidlertid en annen tilnærming til temaet planlegging ved å fokusere på forhandlingen av muligheter som tiden tilbyr rommet. Den utforsker hvilke løfter planleggingen gir, hvordan disse løftene blir formulert, og hva som skjer med dem over tid. Forfatterne, som alle er ledende antropologer, analyserer tid og rom, kreativitet og handlingskraft, autoritet og ansvar, samt de konflikterende ønskene som planene prøver å styre. De belyser hvordan de mange aktørene som involveres i planprosessen håndterer forskjellene mellom hva som loves og hva som faktisk blir gjennomført. De sammenlignende essayene gir innsikt i de forventede og uventede resultatene av planlegging—fra visionære utopier til byråkratisk dystopi, eller noe derimellom—hvordan fremtiden blir forestilt i starten, og hva som faktisk gjøres og hvordan det påvirker folks liv.
