Denne boken tar for seg noen av de mest betydningsfulle etnografene innen tidlig antropologi og utforsker tolv sentrale verk fra den grunnleggende perioden mellom 1870 og 1922. Den utfordrer antagelsen om at intensiv feltarbeid og de monografiene som bygger på dette, kun dukket opp på 1900-tallet. Det som ofte blir betraktet som en tid preget av 'stol-antroplogene', var i virkeligheten en periode med aktive etnografiske feltarbeidere, inkludert kvinnelige utøvere og urfolkseksperter. Deres beretninger har flere lag av mening, stil og innhold som fortjener en ny vurdering. Dette referanseverket er en viktig kilde for å skrive om antropologiens historie.
