I motsetning til mange andre former for populærkultur, var tegneserier i Øst-Tyskland underlagt strengt statlig kontroll. Disse tegneseriene ble brukt som forlengelser av regimets utdanningssystem, med mål om å formidle offisiell ideologi og utvikle den ' sosialistiske personligheten' hos unge mennesker, samtidig som de skulle skape entusiasme for statssosialismen. Imidlertid fant de østtyske barna som ivrig leste disse tegneseriene, egne betydninger og projiserte sine egne ønsker inn i dem. 'Four-Color Communism' gir en levende skildring av østtyske tegneserier fra begge perspektiver, og viser hvordan opplevelsen av frihet disse tegneseriene ga, skapte forventninger som til slutt begrenset regimets forsøk på å forene leserne med statens ideologi.
