I denne boken tar en av Tysklands mest fremtredende kulturhistorikere et kritisk blikk på historiografiens fortellinger og retoriske strategier. Uten å undervurdere betydningen av postmodernismen, argumenterer forfatteren for viktigheten av fornuft og metodisk rasjonalitet når man studerer historie. Han utforsker et bredt spekter av aspekter, faktorer og utviklinger innen historisk tenkning fra 1700-tallet og frem til i dag. Gjennom sitt arbeid fortsetter han på en eksemplarisk måte tradisjonen med kritisk selvrefleksjon innen humaniora, og fremhever historiefaget som en viktig faktor for kulturell orientering i det praktiske liv.
