I boken 'Humanism Revisited' utforsker Rik Pinxten hvordan Vesten, ved å frigjøre seg fra det gamle humanismen, har distansert seg fra konseptet 'heteronomi', og dermed har proklamert at mennesket – ikke en ikke-menneskelig makt – skal være det primære referansepunktet i møtet med både mennesker og natur. Som arvtagere til denne tradisjonen står vi imidlertid fortsatt overfor utfordringer som eurocentrisme og rasisme, samtidig som vi truer med å ødelegge naturens mangfold og forårsake en farlig oppvarming av klimaet. Gjennom en antropologisk tilnærming oppfordrer boken til et behov for en ny formulering av humanismen: en ikke-eurocentrisk, økologisk og (økonomisk) bærekraftig tilnærming som kan bidra til å fremme inkludering og pluralisme.
