Nazistene brente bøker og forbød mye moderne kunst, men få kjenner til den fascinerende historien om den tyske moderne dansen, som var et unntak fra denne regelen. Denne moderne, uttrykksfulle danseformen ble godt mottatt av regimet, særlig av den beryktede propaganda-ministeren Dr. Joseph Goebbels. Samarbeidet mellom moderne kunstnere og nazismen avdekker en viktig side ved modernismen, avdekker den bizarre byråkratien som kontrollerte kulturlivet, og forteller historiene til store skikkelser som ble entusiastiske nazister og senere benektet det. Boken gir tre forskjellige perspektiver: Danseren Lilian Karina deler sin livlige personlige beretning om dansen i mellomkrigstiden i Tyskland, dansehistorikeren Marion Kant gir en systematisk fremstilling av samspillet mellom moderne dans og den totalitære staten, og et dokumentert vedlegg gir et innblikk i den vridne virkeligheten skapt av nazistisk rasisme, byråkrater med pedantiske trekk og kunstnerisk ambisjon.
