Ved starten av 1990-tallet rådde det stor optimisme knyttet til at slutten av den kalde krigen også kunne bety slutten på 'flyktningesyklusen'. Visjonen var en brytning av syklusen preget av vold, forfølgelse og flukt, i tillegg til at de som hadde forutsetninger ville kunne returnere til hjemmene sine. Mange håpet at 1990-årene ville bli 'repatriseringsdekaden'. I løpet av perioden fra 1991 til 1995 ble mer enn ni millioner flyktninger repatrierte globalt, men det finnes gode grunner til å tro at dette ikke nødvendigvis representerer en varig løsning for flyktningene. Det har blitt klart at 'slutten på flyktningesyklusen' har vært betydelig mer kompleks og vanskeligere å oppnå enn man først antok. Bokens bakgrunn legger fokus på de endrede konstruksjonene og realitetene knyttet til flyktningerepatriering, og presenterer ny empirisk forskning fra ulike eksempler på repatriering og gjenoppbygging. Boken tilbyr ikke bare oppdatert materiale, men fyller også et mer fundamentalt hull i litteraturen, som ofte har vært basert på pedagogiske tilnærminger.
