I denne boken utforsker forfatteren nettverk av mødre i London og Paris som praktiserer langvarig amming som en del av en filosofi kjent som 'attachment parenting'. Disse kvinnene deler historier om beslutningen om å amme sine barn i flere år, og beskriver dette som 'den mest naturlige ting å gjøre': 'evolusjonært riktig', 'vitenskapelig best' og 'det som føles rett i hjertet'. Boken tar for seg hvordan disse erfaringene settes i en teoretisk kontekst av kunnskapskrav og ansvarlighet, og plasserer deres beretninger innenfor det bredere fenomenet 'intensiv foreldreskap'. Forfatteren argumenterer for at foreldrepraksiser, spesielt knyttet til spedbarnsmat, har blitt sterkt moralsk ladet for mødre, og de betrakter disse praksisene som en viktig del av deres 'identitetsarbeid'. Boken undersøker utfordringene og implikasjonene av hvordan noen av disse mødrene beskriver seg selv som 'militant lactivister', og reflekterer over den rådende foreldrekulturen i Storbritannia og Frankrike. Videre diskusjoner om kjønn, feminisme og aktivisme gir en dypere innsikt i dette komplekse temaet.
