I etterkrigstiden spilte den vesttyske kansleren Willy Brandt en betydelig rolle i forsoningen mellom tyske og andre europeiske nasjoner, samt i utviklingen av den internasjonale rammen som muliggjorde en fredelig gjenforening i 1990. Denne boken, basert på omfattende arkivforskning, gir en grundig analyse av Brandts Ostpolitik fra dens begynnelse til slutten av den kalde krigen, sett i lys av forsoning. Benedikt Schoenborn presenterer en Brandt som med stor lidenskap insisterte på en gradvis reduksjon av kald krig-konflikten og arbeidet for en varig fred i Europa, samtidig som han forble strategisk og intellektuelt tilpasningsdyktig, noe som eksemplifiserer 'historienes fantasifulle natur'.
