Historisk sett har kanoniske studier av ritualer fokusert på ritualets organisering, handling og transformasjon, ofte som representasjoner av bredere kulturelle og sosiale strukturer. I dag, som tidligere, er det imidlertid mindre oppmerksomhet rundt kraften ritualer har til å organisere og påvirke transformasjon gjennom sine egne dynamikker. Bidragsyterne til denne boken tar et skritt bort fra konvensjonelle analyser og diskuterer ritualet først og fremst i forhold til seg selv, i sin egen rett, før de vurderer dets sosio-kulturelle kontekst. Resultatene dokumenterer de ulike evnene som ritualer har til å skape transformasjon i seg selv, og understreker viktigheten av å studere fenomenene i seg selv som en fruktbar tilnærming til å forstå ritualets dynamikk.
