Ranet og tilbakeføringen av jødisk eiendom er to dypt sammenvevde sosiale prosesser. For å forstå rettssakene og internasjonale avtaler om gjenoppretting av jødisk eiendom på slutten av 1990-tallet, må man undersøke hva som ble stjålet og av hvem. I denne boken presenterer anerkjente historikere først mekanismene og omfanget av det europeiske plyndringsprogrammet, for så å vurdere effektiviteten og de historiske konsekvensene av etterkrigstidens gjenopprettingsforsøk. Overalt der man forsøkte å løse juridiske og materielle problemer, ble dette sammenvevd med skiftende nasjonale myter om krigen og ulike tolkninger av rettferdighet. Selv i de landene som hadde omfattende gjenopprettingsprogrammer gjennom strenge juridiske midler, klarte man ikke å kompensere eller fullt ut forstå omfanget av jødisk tap. Spesielt i Øst-Europa ble det først etter kommunismens fall at begrepet om å gjenvinne noen jødiske eiendomsrettigheter ble en levedyktig mulighet. Boken integrerer den store mengden ny informasjon som har kommet frem i de senere år, og gir leseren en dypere forståelse av både de historiske og sosiale aspektene ved disse prosessene.
