I moderne former for offentlig helse ser vi en stadig sterkere enhet blant folk som er samlet om deres felles verdier—både i materielle spørsmål og i menneskeverd. Som et slags menneskelig kult gir offentlig helse en moralsk kraft i samfunnet som ofte tar over for 'tradisjonelle' religioner, spesielt i tider preget av stor mangfoldighet og heterogenitet blant folk, aktiviteter og ønsker. Dette står i kontrast til offentlig helses vitenskapelige grunnlag, spesielt innen epidemiologi. De strenge reglene for 'vitenskapelig bevis' som brukes for å fastslå årsaken til sykdom og helseproblemer kan faktisk ramme de mest sårbare i samfunnet, ved å sette visse befolkningsgrupper, som underrepresenterte arbeidere, i en ufordelaktig situasjon. Denne studien tar for seg spenningen mellom tradisjonell vitenskap og den endrede visjonen som fremheves innen offentlig helse (og på tvers av mange disipliner), som etterlyser en kollektiv respons på ukontrollert kapitalisme og vedvarende globalisering, samt de måtene helseforskjeller manifesterer seg på.
