Indigenous museer og kultursentra har vokst frem i flere deler av den utviklende verden, spesielt i Sør-Stillehavet. Disse institusjonene springer ut fra en rekke motivasjoner, hvor kommersielle og kulturpolitiske hensyn ofte flettes sammen. En grundig undersøkelse av dette fenomenet gir ikke bare innsikt i museologisk praksis, men utfordrer også våre grunnleggende antakelser om museenes natur og formål. Boken retter blikket mot fremtiden for museumpraksis ved å undersøke hvordan museer, spesielt i ikke-vestlige samfunn, har utviklet seg for å integrere både nåtid og fremtid i kulturformidlingen. Et særlig fokus i boken er hvordan historiske opptegnelser benyttes for å fremme samfunnsutvikling og kulturell renessanse.
