Weimar-perioden i Tyskland er ofte beskrevet som en epoke preget av betydelige endringer. Slike perioder med omveltning forvandler hvordan folk ser på fortiden, nåtiden og fremtiden. Denne boken kartlegger oppfatningene av tid og historie i tidlig 1900-talls Tyskland. Ved å fokusere på både diskursen og praksisene til ungdomsbevegelsen, viser forfatteren hvordan denne bevegelsen gjenfortolket og gjenopplivet fortiden for å utfordre grunnpremissene i moderne historisk tenkning. Boken gir dermed innsikt i de sosiale konsekvensene av en ideologisk av-historisering av fortiden.
