I løpet av de senere årene har etnografisk feltarbeid blitt gjenstand for grundig analyse innen antropologien. Etnografi er fortsatt forankret i begrepene om rom, der forholdet mellom felt og feltarbeider preges av avstand. Boken 'Time and the Field' presenterer en ny måte å tenke på feltet, der tid settes i sentrum i stedet for rom. Denne tilnærmingen krever en nøye vurdering av metodologien for å studere lokale (sosiale og ontologiske) forestillinger om tid. I tillegg utfordrer den den tradisjonelle relasjonen mellom forsker og forskningssted, og åpner for en forståelse av feltet som en dynamisk og konstant foranderlig konstellasjon.
