Berlin har alltid vært en by preget av moderne desperasjon, ifølge Philip Hensher, som redigerer denne antologien. Byens unike arkitektur, hovedsakelig et resultat av det progressive 1800-tallet, ble lagt i ruiner under annen verdenskrig og senere preget av den beryktede muren som delte byen. Allerede på 1920-tallet var Berlin Europas homofile hovedstad, noe som skapte spesifikke utfordringer for en delt befolkning under den kommunistiske øst/vest-barrieren. Etter gjenforeningen på 1990-tallet blomstrer byen i dag som et pulserende sentrum for kreative kunstnere, og det er aldri langt unna følelsen av å 'finne på ting underveis'. Historiene i dette bindet er et resultat av Berlins mange gjenfødelser, sett fra både innsidere og outsidere. Bidragene spenner fra tiden før 1914, med forfattere som Theodor Fontane og Robert Walser, til Weimar-republikken med kjente navn som Alexander Döblin, Vladimir Nabokov, Erich Kästner, Ernst Haffner, Irmgard Keun og Christopher Isherwood. Denne antologien tilbyr et mangfold av perspektiver som belyser byens kompleksitet og rikdom.
