I "Bestefars bunker" tar Kathrin Pabst leserne med på en dyptgående og personlig reise gjennom sin familiehistorie, rotfestet i den turbulente tiden under og etter andre verdenskrig. Pabsts forfedre, som opplevde den røde arméens fremrykning i Pommern vinteren 1945, dokumenterte sine lidelser i en dagbok som gir innblikk i en virkelighet preget av kulde, sult og sykdom, samt de grusomme konsekvensene av tvangsarbeid og systematiske overgrep. Til tross for de sterke historiene har familien aldri snakket om disse traumene. Samtidig belyser boken Kathrins bestefar, som var Wehrmacht-soldat i en av Hitlers elitetropper. Også han førte dagbok, men hans notater unngår å nevne de krigshandlinger han trolig var vitne til. Spørsmålene omkring hans manglede avstand fra nazismens forbrytelser, samt hvorfor han valgte å bygge et hus med en bunker i kjelleren, kaster lys over en kompleks arverett av skyld og skam. Kathrin Pabst vever sammen slektshistorien med en refleksjon om hvordan slike traumatiske opplevelser kan påvirke flere generasjoner. "Bestefars bunker" er en viktig påminnelse om at det er essensielt å konfrontere også de smertefulle minnene for å forstå både fortiden og nåtiden.
