I "Between Gaia and Ground" utforsker Elizabeth A. Povinelli de klimatiske, miljømessige, virale og sosiale katastrofene som har rammet urfolk og koloniserte folk i århundrer. Hun argumenterer for at disse katastrofene må forstås som en forfedresk katastrofe, der den volden og de filosofiene som Vesten er avhengig av, nå også truer Vesten selv. Gjennom sitt engasjement med tenkere som Glissant, Deleuze og Guattari, Césaire, og Arendt, fremhever Povinelli fire grunnleggende prinsipper for eksistens: sammenflettingen av eksistens, den ulike maktfordelingen, sammenbruddet av hendelsen som essensielt for politisk tenkning, og arven etter rasistiske og koloniale historier. Hun følger opp inspirasjonen fra disse prinsippene i antikoloniale bevegelser mot de disposisjoner og den utvinning som har ødelagt levevilkårene for mange på planeten. Gjennom å undersøke de dynamiske og utviklende formene for sen-liberal vold, tar Povinelli opp avgjørende spørsmål omkring endrede miljøforhold, voldens arv og de utfordringene disse medfører.
