I "Beyond Scenography" tar Rachel Hann for seg den moderne engelskspråklige tilnærmingen til scenografi fra 1960-tallet og fremover. Boken undersøker det dynamiske landskapet innen samtidsteater og fremhever en viktig distinksjon mellom scenografi, som handler om utformingen av sted, og scenografikk, som refererer til handlingene som definerer og former forestillinger. Gjennom kapitler som berører installasjonskunst, hagearbeid, markedsføring og stedskaping, argumenterer Hann for hva scenografi faktisk innebærer: hvordan sammensetninger av scenografiske trekk orienterer, plasserer og former teateropplevelser. Boken reevaluerer etablerte sceniske ortodokser, inkludert samspillet mellom scene og miljø, samt den estetiske ideologien rundt 'det sceniske'. En av hovedkonklusjonene er at uten scenografi finnes det ingen teaterpraksis, og uten scenografikk finnes det ingen scener. "Beyond Scenography" fungerer som et manifest for en revitalisert teori om scenografisk praksis, og henvender seg både til studenter og profesjonelle i teaterfeltet.
