Det sjette nummeret av Viscose Journal tar for seg mote som et fenomen bygget opp av ord, språk og skriving. Gjennom stemmen til moteskribenter og kunstkritikere, samt de konseptuelle ordspillene fra designere, utforsker tidsskriftet de estetiske og kritiske effektene av 'å skrive mote' både innenfor og utenfor moteindustriene. Moteskribenten fungerer som en fortrolig samtalepartner, historieforteller, spåmann og myteskaper; de former ord som både bidrar til og påvirkes av de nyeste moteeventyrene. Fra salongshowene til sidene i motemagasiner, kan deres 'uttrykk være like flyktige som motene de beskriver,' slik Dorothy Hughes bemerket allerede i 1935. Tidlig motejournalistikk spilte en nøkkelrolle i transformasjonen av klær til mote hver sesong, og i å tenne maskineriet bak mote selv. De historiske røttene til motejournalistikken, som i det minste i en industriell kontekst, var en tydelig kvinnelig praksis, er forankret i moderniseringen og sesongmessig tilpasning av mote.
